MATTE I SKOLEN · FORKLART AV BASIC MATTE

Matteeksamen 2027: Dette endres, og slik kan du øve

Kilder kontrollert · Av Basic Matte

Skal du ta matematikkeksamen på videregående våren 2027? Del 2 skal besvares på papir, og datamaskinen tas ut av de tillatte hjelpemidlene. Udir har nå publisert eksempeloppgavene. Her finner du reglene, hva eksemplene viser, og våre egne øvelser med løsninger.

Likningen 3x + 7 = 22 løses på papir i to steg til x = 5, ved siden av en blyant og kalkulator.
Vis mellomregningen: trekk fra 7 på begge sider, og del deretter begge sider på 3.

Hva kan du bruke på eksamen?

Eksamen er fortsatt todelt. På del 1 er skrivesaker og linjal tillatt. På del 2 kan du ha med papirnotater, trykte hjelpemidler og en enkel vitenskapelig kalkulator. Besvarelsen skal føres for hånd.

Udir anbefaler en kalkulator med blant annet rot-, logaritme- og trigonometrifunksjoner samt standardavvik. Grafiske modeller og kalkulatorer med likningsløser, programmering eller kommunikasjon er ikke tillatt. Sjekk funksjonene i modellen du har, mot Udirs krav.

Reglene starter våren 2027. For høsten 2026 må du bruke veiledningen som gjelder den eksamenen du er meldt opp til.

Hva betyr det for øvingen?

Øv på å vise hvorfor du velger en metode. Skriv opplysningene du bruker, før mellomregningen og avslutt med et svar som passer til spørsmålet. Når du bruker kalkulator, skriv også regnestykket du tastet inn.

Du kan fortsatt bruke digitale verktøy når du lærer. Øv også med papir og den tillatte kalkulatoren, slik at du blir trygg på føringen.

Udirs eksempeloppgaver er publisert

16. oktober 2026: Udir har lagt ut eksempeloppgaver for matematikk på videregående. Åpne Udirs oppgavekatalog og velg faget ditt. Les også innledningen i PDF-en; den forklarer formålet og hvordan du kan besvare oppgavene.

Samlingene viser oppgavetyper i del 2 fra våren 2027. De er ikke komplette prøveeksamener: antall oppgaver, tidsbruk, vanskelighetsgrad og fordeling av temaer er ikke representative. Mange kode- og modelleringsoppgaver betyr ikke at disse temaene får større vekt. Del 1 er ikke tatt med, og denne hjelpemiddelendringen endrer ikke læreplanene i VGS.

Finn riktig eksempelsett hos Udir
FagFagkode i katalogen
1P · 1TMAT1019 · MAT1021
2P · 2P-YMAT1023 · MAT1151
R1 · S1REA3056 · REA3060
R2 · S2REA3058 · REA3062
1P-Y, de ti programområdeneMAT1111, MAT1113, MAT1115, MAT1117, MAT1119, MAT1121, MAT1123, MAT1125, MAT1127, MAT1129

I 1P og 2P viser eksemplene blant annet praktiske modeller og forklaring av kode. 2P og 2P-Y har også oppgaver om statistikk. I 1T, R2 og S2 finnes oppgaver der du selv lager program. Les derfor settet for din fagkode; rådene om R1 og S1 under dekker ikke alle fag.

R1: begrunn modellen og lag en beregning

I REA3056 viser oppgave 1 valg mellom modeller, mens oppgave 9 ber deg fylle ut et program som søker etter et minimum. Oppgave 10 ber deg fullføre kode for å finne størst rektangelareal. Se oppgave 1 på side 5–6 og oppgave 9–10 på side 15–16 i Udirs R1-sett.

Øv på å velge modell med matematiske begrunnelser, tolke den deriverte og forklare et søk. I oppgave 9 har h og dx forskjellige roller: h brukes i tilnærmingen til den deriverte, mens dx styrer hvor langt søket flytter seg. Et lite steg gir en tilnærming; det er ikke i seg selv et bevis for et eksakt ekstremalpunkt.

Vår R1-øvelse: finn størst areal

Egen øvelse fra Basic Matte. Et rektangel har bredde x og høyde 9 − x², der 0 ≤ x ≤ 3. Arealet er A(x) = x(9 − x²). Regn ut A(1), A(1,5) og A(2) for hånd. Skriv så et program som prøver x fra 0 til 3 med steg 0,01 og husker både størst areal og tilhørende x.

Forklar hvorfor du trenger et vilkår inne i løkka. Hvordan kan du kontrollere om programmet finner det virkelige maksimumet eller bare det største av verdiene som er prøvd?

Vis løsning og forklaring

Håndregningen gir A(1) = 8, A(1,5) = 10,125 og A(2) = 10. Én mulig kode er:

def areal(x):
    return x * (9 - x**2)

beste_x = 0
storst_areal = areal(0)
for i in range(301):
    x = i / 100
    verdi = areal(x)
    if verdi > storst_areal:
        storst_areal = verdi
        beste_x = x
print(beste_x, round(storst_areal, 4))

Utskriften er 1.73 10.3923. range(301) tar med begge endepunktene. Vi oppdaterer både arealet og x bare når en større verdi blir funnet.

Programmet tester et rutenett med steg 0,01. Med range(3001) og x = i / 1000 blir steget 0,001. Et finere søk er fortsatt en tilnærming.

For en eksakt kontroll: A′(x) = 9 − 3x² er positiv før x = √3 og negativ etter. Endepunktene gir areal 0. Dermed er det virkelige maksimumet A(√3) = 6√3, omtrent 10,3923. Beste x er √3, ikke nøyaktig 1,73.

Repeter praktisk bruk av derivasjon. I kodeøvingen velger du R1 og oppgavene «Størst mulig innhegning» eller «Numerisk derivasjon». Skriv en løsning på papir først.

S1: hold styr på forsøk, løkker og sannsynlighet

I REA3060 viser oppgave 5 en simulering der kodeblokker må ordnes og få riktig innrykk. Et helt spill gjentas mange ganger; poengene må nullstilles for hvert nytt spill. Oppgave 9 ber deg fullføre et program for størst rektangelareal. Se side 10–11 og 16 i Udirs S1-sett.

Øv på å beskrive ett forsøk, skille mellom løkka inni forsøket og gjentakelsen av hele forsøket, og forklare hvilken brøk som anslår sannsynligheten. S1-settet har også valg av modeller og sannsynlighetsberegninger uten simulering. R1-arealøvelsen over er derfor relevant for S1 også.

Vår S1-øvelse: minst to gunstige kast

Egen øvelse fra Basic Matte. Ett forsøk består av tre uavhengige kast med en rettferdig sekssidet terning. Et kast er gunstig når det viser 5 eller 6. Anslå sannsynligheten for minst to gunstige kast i ett forsøk.

  1. Skriv med ord hvordan du gjennomfører og teller ett forsøk.
  2. Skriv et program som gjentar hele forsøket 1000 ganger og skriver ut relativ frekvens.
  3. Følg kastene 5, 2, 6 på papir. Hva må nullstilles før neste forsøk, og hva må beholdes?
Vis løsning og forklaring

Vi teller gunstige kast i hvert forsøk. Etter tre kast registrerer vi ett treff hvis minst to var gunstige. Én mulig kode er:

import random

forsok = 1000
treff = 0
for i in range(forsok):
    gunstige = 0
    for j in range(3):
        kast = random.randint(1, 6)
        if kast >= 5:
            gunstige += 1
    if gunstige >= 2:
        treff += 1
print(treff / forsok)

gunstige nullstilles før hver serie på tre kast. treff teller vellykkede serier gjennom hele simuleringen og står derfor utenfor den ytterste løkka. Testen gunstige >= 2 utføres etter de tre kastene, men inni løkka for hele forsøket.

Med 5, 2, 6 blir gunstige først 1, så 1 og til slutt 2. treff øker med én. Neste serie starter med gunstige = 0, mens treff beholdes.

For ett kast er p = 2/6 = 1/3. Eksakt sannsynlighet for minst to er 3 · (1/3)² · (2/3) + (1/3)³ = 7/27 ≈ 0,2593. Simuleringen varierer fra kjøring til kjøring. Et tall nær 0,2593 beviser ikke alene at koden er riktig; kontroller også innrykk, telling og nevner.

I kodeøvingen velger du S1 og «Simulering og sannsynlighet». «Sum 7 med to terninger» trener telling av forsøk før du går videre til løkker inni løkker.

Skal svaret være en algoritme eller et program?

Les verbet i oppgaven. En algoritme kan beskrives som presise trinn med startverdier, gjentakelser, vilkår og resultat. Når oppgaven ber om et program, må du skrive kode. Veiledningene legger vekt på den matematiske tankegangen; små syntaksfeil er normalt mindre avgjørende. Øv likevel på tydelig innrykk og forståelige variabler.

Veiledningene for R1, S1, R2 og S2 sier at oppgavene skal kunne løses uten regresjonsfunksjon på kalkulatoren. Tren på å finne eller vurdere parametere fra opplysninger og grafer, og vis hvordan modellen passer til situasjonen.

Prøv tre korte grunnøvelser

Dette er våre egne øvelser i grunnferdigheter. De viser hvordan du kan forklare en løsning, og er ikke offisielle eksempeloppgaver eller et komplett eksamenssett. Bruk papir før du åpner forklaringen.

1. Løs og kontroller en likning

Løs 3x + 7 = 22 uten kalkulator. Vis hva du gjør på begge sider.

Vis løsning og forklaring
  1. Trekk fra 7 på begge sider: 3x = 15.
  2. Del begge sider på 3: x = 5.
  3. Kontroller i den opprinnelige likningen: 3 · 5 + 7 = 22.

Kontrollen viser at verdien passer. Se balansemetoden forklart.

2. Forklar en prosentendring

En jakke koster 800 kr. Prisen øker med 5 %. Hva blir den nye prisen? Skriv først et overslag, deretter en utregning.

Vis løsning og forklaring

10 % av 800 kr er 80 kr, så 5 % er halvparten: 40 kr. Ny pris blir 800 + 40 = 840 kr.

Med vekstfaktor skriver du 800 · 1,05 = 840 kr. Faktoren består av hele den gamle prisen og et tillegg på 5 %. Øv på prosent og vekstfaktor.

3. Tolke en lineær modell

En tenkt taxitur koster K(x) = 60 + 18x kroner, der x er antall kilometer. Hva koster 7 km, og hva betyr tallene 60 og 18? Et annet selskap bruker B(x) = 100 + 12x. Når er hver modell billigst?

Vis løsning og forklaring

K(7) = 60 + 18 · 7 = 186 kr. Startprisen er 60 kr. Prisen øker med 18 kr for hver kilometer; stigningstallet har enheten kroner per kilometer.

Ved 7 km koster B(7) = 184 kr. Modellene er like når 60 + 18x = 100 + 12x, altså x = 40/6 = 20/3 km, omtrent 6,67 km. K er billigst under denne avstanden, B over. Sammenlign før du avrunder.

Modellen ser bort fra blant annet ventetid. Det er nyttig å si hvilke antakelser en modell bygger på. Se lineære funksjoner forklart.

Programmering i R1 og S1: skriv kode selv

Udir opplyser at elevene fra våren 2027 kan bli bedt om å skrive programmer i R1 og S1. Det er et steg videre fra å følge ferdig kode. Øv på å oversette en matematisk beregning til et program, teste et enkelt tilfelle og forklare resultatet.

Lag en verditabell med Python

Vi bruker funksjonen f(x) = x² − 4x + 1. Skriv på papir et program som beregner og skriver ut både x og f(x) for heltallene fra 0 til og med 4. Bruk en funksjon og en løkke.

Før du skriver koden: regn ut f(0), f(2) og f(4) for hånd. Bruk svarene til å kontrollere programmet. Dette er en egen grunnøvelse fra Basic Matte, ikke en offisiell eksempeloppgave eller en prognose for eksamen.

Vis løsning og forklaring

Én mulig løsning er:

def f(x):
    return x**2 - 4*x + 1

for x in range(0, 5):
    print(x, f(x))

**2 betyr andre potens. range(0, 5) gir 0, 1, 2, 3 og 4; stoppverdien 5 er ikke med. Funksjonen returnerer verdien som løkka skriver ut sammen med x.

0 1
1 -2
2 -3
3 -2
4 1

For hånd får vi f(0) = 1, f(2) = 4 − 8 + 1 = −3 og f(4) = 16 − 16 + 1 = 1. Disse verdiene stemmer med tabellen. Testene er nyttige kontroller; de er ikke alene et bevis for at et hvilket som helst program er riktig.

Prøv en endring: Ta også med x = 5. Hvilken del av programmet må endres, og hvilken ekstra linje blir skrevet ut?

Vis løsning og forklaring

Bruk range(0, 6). Den ekstra linjen blir 5 6, fordi f(5) = 25 − 20 + 1 = 6. Endre stopptallet i løkka; selve funksjonen er uendret.

Veksle mellom å skrive på papir og å kjøre koden mens du lærer. På eksamen følger du hjelpemiddelordningen for faget. Bruk fagavsnittene om R1 og S1 til å velge videre øving ut fra de publiserte eksemplene.

Repeter hvordan du leser Python · Øv videre med matematikk og kode.

Kilder og oppdatering

Fakta er kontrollert mot Udir på datoen over. Øvelsene og rådene er laget av Basic Matte. Vi oppdaterer ved nye avklaringer.